Ambassadørane

Biletet spillar mykje på fornuft og begeistring over den storslåtte verda, og livets vide muligheiter. Biletet er laga av Hans Holbein ifrå 1533. Han har tenkt mykje på dei overbevisande trekka frå den filosofiske, vitskapelige og teologiske sida. Det virke som om det er mykje open tenking i lufta rundt detta biletet. Det er mennesket som er i sentrum, og dei virke begge to som visande og vitande om framtida med stivt blikk. Det har i seinare tid vist seg at elementa er den franske ambassadøren til England, Jean de Dinteville, og biskop av Auxerre og fransk ambassadør i Roma, Francois de Dinteville.

Bilete av Hans Holbein (1497- 1543)

Dei ser djupt beherska ut, med deira ytre uttrykk som osar av oldtidas urgamle stoltheit. Men ein kan sjå at mannen til venstre (ambassadøren)har ein klarare, verdsleg framtreden enn presten til høgre. Det er ein stor bevisstheit og kunnskap i måleriet, noko som tilførar det ein ekstra dimensjon.

Biletet skal vise den frie og levande kunstnartida. Med overlegne karakterar, jordnære fargar og nyansar. Biletet er malt i same tidsepoke, renessansen, som Van Eyck sine bildar. Igjen er det dei diplomatiske rollane som tar merksemda. Sjølve maleriet framhever i heilskap reiskapar som skal hjelpe framtidas uleste spørsmål. Dykk er ikledd valdsame kåper, med rein pels og dyrebar silke. Det er mykje mønstre på ”tapetet”, som er forma som sylindrar og blomstarrosar. Eg følar at biletet skal vise menneskets følelsar, personlegdom og en viss samansetning mellom objekta. Det tydar på at dei har brukt ein god del tid på å male veggmåleriar og banner. Noko som gir måleriet utsmykninger og romslege installasjonar.

Bilete "Ambassadørane"

Viss ein ser biletet frå eit anna perspektiv, kan ein sjå ein nedtona hovudskalle. Ein må lese hovudskallen nært inntil biletet, ovanfrå ned mot venstre, eller nede frå venstre opp mot høgre. Då trer skallen tydeleg fram, mens portrettet av dei to menn forsvinner meir i bakgrunnen. Detta skal være eit symbol på at dauden er det einaste sikre her i livet. Også i dette år hundrevar detta framleis eit mystisk, uvita mysterium.

Emnet til biletet ”Ambassadørene”, skal tilseie noko om den overvurderte statusen til dei velutdanna i dette tidsåret. Begge dei to svære ”maktelitane”, skal framheve sitt store ideal som rollemodellar. Noko som skal appellere til undervurderte bønder og den sletne arbeidsklassa. Kunnskap gir makt, seies det.

Fåvnesmål

Eddadikta ble truleg funnet på Island i 1643. Forfattar på samlingane er ikkje nemnt. Eddadikta tar plass i gamle dagar, der dei fortel og beskrivar om heltar, gudar og vikingar. De er også krydra med ein god del søskensjalusi, kamp, vanskjebne og griskheit.
Den eldre Edda er ein samling av både gudedikt og heltedikt. Ingen av dikta har nokon spesiell forfattar. Dikta fortel frå gamledagar. Dei er mytar – norrøn mytelogi, gudane står sentralt (Tor og Odin).
Eddadikta er delt inn i to grupper; gudedikt, der kunnskaps- visdomsdikt og forteljande dikt om dei norrøne gudane er sentralt. Den siste gruppa i eddadikta er; heltedikt, der episke dikt, og forteljande dikt er byggeklossane. Dei levde på folkemunne i ein god stund før dei ble nedskrivne. Her er det holmgangar og kampar som er eit kjent kjenneteikn.
I nyare tid, er ”Fåvnesmål” kaldt heltekvad. ”Fåvnesmål” er ein diktsamling på mange vers. Den handlar om drapet på Fåvne, der Sigurd er den skyldige. Han er i dag ein av dei mest viktige av dei nordeuropeiske segnheltane. Fåvnesmål er eit av mange eddadikt som handlar om Sigurd som drap ormen Fåvne. Diktsamlinga ”Fåvnesmål” er eit av dei eldste skriftene frå norrøn tid.

Bilete 1.

Forteljingane om Sigurd tar plass i Middelalderen, tidleg i år 400. Sigurd giftar seg med kongens dotter, Gudrun, systera til Gunnar og Hogne.
Fåvnesmål fortel korleis drapet mellom Sigurd og Fåvne held te. Før Fåvne døyr, drar Sigurd heim utan skatten. Fåvne sender Sigurd på Regin, noe som utviklar seg til ein større holmgang. Når Fåvne har daud, vil Regin ete heile hjerte til Fåvne. Hjertet til Fåvne skal steikast på eit bål, ifølge Sigurd. Når Sigurd tek på hjartet til Fåvne, blir han brent. Etter denne hendinga kan han forstå fuglemål. Fuglane som han kan forstå, fortel han at Regin skal gjere oppgjer mot han.Kampen mellom liv og daud er stor. Omsidar drep han Regin, og tek mye gull frå Fåvnes bol og rir vidare i sin eiga retning - sitt eiga land.

Bilete 2.

"Pearl Harbor"

Det verdsomfattande angrepet på Stillehavsøya Hawaii, Pearl Harbor 7.desember 1941, ble filmatisert og skapt i 2001. Det same året fekk den også ein Oscar, og sjølvsagt, den var gull verdt. Filmen er bomba med knallgode skodespelarar som; Ben Affleck (Rafe), Josh Hartnett (Danny) og Kate Beckinsale (Evelyn). Den amerikanske filmregissøren og produsent, Micheal Bay, har skreve krigsfilmen som innehelder alt frå det nervepirrande angrepet frå Japsane til eit 40-tallsforhald basert på avstand, forståelse og mot til å ta avgjørande livsval.

I filmen blir man automatisk dradd med i ein bølgje full av dramatikk og kjærleik. Den unge Rafe, som alltid har vore ein solid, sterk og gjennomført mann, skal inn i flystyrken – der eit blodhav utan like ventar ham. Hans bestevenn, eller ”bror” som dei kallar kvarandre, Danny, har også gode ferdigheiter på det området. Begge amerikanarane meldar seg inn i flystyrken, ein venstre- og ein høgre ving. Ingen av dei vet kva dei skal gå igjennom, men detta er deira draum, sidan dei var små, leikane og uredde pilotar.

I den første reisa blir den mjuke mannen, Rafe, kjent med den bråkjekke sjukepleiaren Evelyn. Dei knytt gode lenker, men då Amerika melder Rafe inn i eit farleg og vanskeleg angrep i England, blir den draumen han alltid har ønska sann. Han skal ut i styrkane. Kjempe mot sitt eige land. Han melder seg ut i militærstyrkane – frivillig.

Gjennom blod, tyskarar og granatar, blir mange amerikanske fly skutt ned i England, deriblant dei eit godt, utstyrt amerikansk. Heime i Amerika, ventar ein livsglad, entusiastisk Evelyn. Hans Evelyn.

Gjennom den tida som ho skal gå igjennom, der ho tror at Rafe er daud, knytte ho betre kontakt med Rafes bestevenn, Danny. Eit forhald som utviklar seg frå omsorg til lufthoppande latter.
Når Japans plan blir gjennomtenkt, utstyrt og retta mot Hawaii, Pearl Harbor og Stillehavsflåtane - "då øya fortsett låg å sov", angrep dei utan militær motstand frå Amerika. "Ein stormakt har allereie vakna". Nå begynner håpet om allianse, frå både den slitesterke helten Danny – og Rafe.

Filmen er godt gjennomført. Den viser, føler og får oss til å sjå verkelegheita i angrepet.
Romantikk, kamp og sorg er noe av det man kommer tett innpå i denna filmen. Denne vennskapen gjennomgår mye, blant anna utroskap, kamp, håp og tillit. Ein krig er tung å svelgje, kvartfall viss man møtar på to gutar, som er så modige og klare til kamp – det handlar om å være modig og kjempe for det man brennar for. Denne filmen vekkar ein liten pilot i oss alle – man blir stolt av å sjå den. La oss beundre dei som kjempa mellom liv og daud under krigen - dei var dei modigaste!

Kongefamilien i Norge

Aviser, internett og radio- alt dreier seg om den storslåtte kongefamilien! Alt fra babyen Emma Tallulah, til bursdagen til Prins Sverre Magnus og til den altetende kongen vår. Dette er noe som hjernen min klistrer seg på. Det er ikke bare det at de er "kjendiser", men det er virkelig spennende og interessant å lese om de. Sladder, sladder og atter sladder...
Fra dag til dag, endrer de seg. Alle sammen. Og det er like spennende hver gang. Hva har de gjort nå? Og hvilke kjole skal Prinsesse Martha Louise bruke i bryllupet til Kronprinsesse Victoria til sommeren?
De er alle så veldig forskjellige, og det er det som gjør dem til "normale" mennesker. Eller kanskje, mennesker med blått blod? Det som jeg syns er moro, er at de alltid har nye, enorme kjoler, storslagene selskaper og nye Hollywood bekjenskaper som de knytter seg til. De bruker sin status, og knytter nye kontakter i alle verdens kontinenter, både Kina, Spania, Frankrike og mektige USA.
Men noe som gjør dem til "normale" mennesker, er at de snakker om privatlivet deres, sånn om det skulle vært et vanlig hverdagsliv. Og det gjør til at jeg liker dem mye bedre. De er faktisk bare vanlige mennesker- akkurat som deg og meg. Fra Chanel kjoler blandt kjendisene i Hollywood, til lutfattige mennesker i Afghanistan, er noe som gjør dem til "Den kjente Kongefamilien" - nemlig overhodene fra Norge.


Kong Harald - Dronning Sonja - Kronprins Haakon Magnus - Kronprinsesse Mette-Marit

Kilder:
Bilde

Analyse av musikkvideo

Gaute Ormåsen - "Kjærlighet er mer enn forelskelse"
Artisten som synger denne sangen heter Gaute Ormåsen (f.1983).
Det var først i 2003, der han var med i den første Idol-runden i Norge, at han ble kjent. Han ble utkonkurrert av Kurt Nilsen.

Det er en fortellende musikkvideo, men vil formidle hva som eventuelt kan skje i et forhold hvis det ikke er mer "gnister" igjen, og hvis det ikke er varmende forelskelse lenger.
Vidoen er basert på et forhold som begynner

og falle fra hverandre. De viser hvordan det bit for bit går fra hverandre. De viser hvordan de er ovenfor hverandre, og den lykkelige tiden de èn gang hadde. De sammenligner dette tidligere forholdet med et barndomsminne, der man ser at man var mer "seriøse" når man var små, enn det man er nå. Man ser de lykkelige minnne i begynnelsen, men som mot slutten begynner å bli mer falleferdig. De krangler og viser ikke mer kjærlighet til hverandre lenger. Artisten, Gaute, vil formidle at hvis man går inn i et forhold, må man vite at det er mer enn bare litt kjærlighet, men ekte forelskelse.
Temaet begynner med at han sitter der og synger ved pianoet om sin tidligere sterke kjærlighet- som nå er slutt. Han viser tilbakeblikk på deres tidligere romanstiske kjærlighetsforhold, da de var barn, da det virkelig var ekte. De viser t

o, sjenerte barn som er forelsket i hverandre. Jeg tror at musikkvideoen skal signalisere det at hvis man har ekte forelskelse for noen, så er det bedre å prøve enn å aldri ta sjansen. I det voksne forholdet er det ikke noe mer kjærlighet eller forelskelse igjen, noe som tyder på at de har vokst fra hverandre fra barndommen- eller at kjærligheten har tatt en brå slutt.

Togsong

Frode Grytten - "Togsong" fra 2001 (novelle).


Temaet i novella baserer seg på en togtur fra en stajon og ut i det uendelige. Gjennom hele novella følger vi en person som heter "Eg". Han tenker på fortiden sin og handlingene han har gjort. Han sitter på togstajonen, ser på alt. Alt som beveger og puster på seg. Han bryr seg om èn ting, sin kjærlighet. Han er utrygg på seg selv og hva han skal gjøre. Han er ikke sikker på seg selv, han vil finne ut om det er noen gnister igjen i forholdet. Han elsker henne, men han er redd for at hun ikke gir det meste/beste av seg selv tilbake. Derfor tør han rett og slett ikke og gå av der hun bor, det gjør han deprimert. Han sitter og tenker på alle minnene de har hatt sammen. Alle togstasjonene minner han om henne. Alle de gode, trygge og følsomme minnene de imellom- som han nå sitter igjen med. Helt alene.
Konflikten i novella er at han er usikker på hva han skal gjøre- og seg selv. Skal han gå av hos henne, eller kjøre videre? Bort fra henne... Han sitter og tenker på andres og hans følelser. Han elsker henne så høyt, men han er redd for at hun ikke gjør det igjen. Konflikten spinner rundt avgjørelsene og tankene hans. Han sitter og funderer på diverse hendelser, hvordan folk oppfører seg rundt ham og hvordan han skal komme seg av på en stasjon uten å angre så forferdelig.
Komposisjonen novella starter med, er at han sitter på stasjonen, alene. Med massevis av løpende og stressende mennesker rundt forbi. Det er en flytende innledning der forfatteren forteller om hvor han er, hva han gjør og hva han tenker inni seg. Man blir kjent med hovedpersonen med èn gang, på grunn av en rolig innledning av hans følelser og tanker rundt livet hans.
Den går kronologisk for seg, og den hopper ikke fram eller tilbake i tid. Det er lett å følge med, og ting skjer som i virkeligheten. Alt kommer som det vanligvis gjør. Av og til tenker han tilbake på tidligere reiser, der han har sine gode minner. Alle de gatene han har gått igjennom i Glasgow f.eks. Alle gatene minner han om henne.
Vendepunktet er når toget begynner og kjøre. Han skjønner at nå er det for sent. Han innser da at kjærligheten er forsvunnen, og at han må leve livet sitt alene uten henne. Han blir dypt deprimert, og han har drukket for å glemme den vonde sorgen.
Synsvinkelen er retta mot han, altså "Eg". Den er skrivd i første person, entall. Det er bare han som forteller, og han har retta sin fortelling mot seg selv. F.eks forteller han om hva han gjør på toget, "Eg plasserar peikefingaren min på vindauget". Det er et av mange eksempler på dette.
Det er et referat om hva han foretar seg og hva han gjør/tenker. Han referer følelsene og tankene i fortellinga.
Et virkemiddel i novella er en gjentakelse som han bruker ofte, "Det er over. Det er ikkje over". Dette er en gjentakelse som går ofte igjen, for å oppsummere tankene hans. Han gjentar ofte diverse sitater som har med tankene hans å gjøre. Han sier dette ofte, for å forsikre seg om at det går framover, både for han og kjærligheten. Han bruker seg selv til å sammenligne seg med selveste Bob Dylan, på et tog mellom Dublin og Belfast. Der Dylan kikket på en tom togstasjon, der han plasserte pekefingeren sin på togvinduet. Akkurat dette gjør "Eg". Pluss at han ser ut på en trist, tom togstasjon, der alt ser trist ut i hans øyne. Det innvendige i "Eg", har blitt virkelighet i hans tilværelse. Han er i sin egen, lille verden.
Det er en åpen slutt, der han forsvinner ut i mørket. Man er rett og slett litt usikker på hva som skjer videre i livet hans. Han legger plutselig synet sitt, hørselen og sansene sine på diverse ting ute i gatene. Han ser plutselig alt av "ikke-betydning". Han fanger alt med fingeren. Han blir fort borte, uansett om han elsker henne sånn. "Eg elskar deg. Eg elskar deg. Eg elskar deg sånn."
Hovedpersonen er "Eg", som er fortelleren i novella. Han introduseres som en ustabil, voksen mann. Tankene hans blir skildra veldig, med tanke på hans kjærlighetssorg og usikkerhet. Miljøet virker grått og trist, og det virker som om det er kveld/natt. Forfatteren legger vekt på at miljøet skal være noe "alla" hans tilværelse, altså grått, trist, tomt og stille. Miljøet i novella er viktig for å finne en sammenligning mellom "Eg" og det rundt han. Miljøet er grått og trist, samtidig som det er folk rundt han som prøver å skape litt glede og små personlige hendelser i hans hverdag. Han henger seg oppi i hver minste detalj! Og hver gang han ser en finger mot et vindu, eller en liten benk ved en telefonkiosk, minnes han alltid over hans kjære- hans varme, muntre "kjærleik".

Forfattarportrett

Nynorsk forfattar, Are Kalvø.

Kalvø er født 31.desember 1969 på Sunnmøre.

Han har skreve mange gode roman bøkar. Det var først i 1994, då han kjem vekk frå tastaturet sitt, at han debuterte men sin fyrste bok. Han har sida 1992 vært spaltist for Dagsavisa. I 1993 var han også programleiar for Hallo i uka.
Han har prøvd seg som skuespiller i Tusen år og Like blid.

- Absolutt Oslo 1994
- Nød 2004

To bilete av bøkane:

Eg valde denne forfattaren, fordi eg har hørt han på radioen P2, for ein stund sida. Han er veldig for å skrive på nynorsk, noe som er veldig bra for framtida og den urgamle kulturen i Noreg.

Kjeldene eg har brukt er; wikipedia.no og google.no